2 Samuel 24

1 Men Herrens vrede optendtes atter* mot Israel, og han egget David op imot dem og sa: GĂ„ avsted og tell Israel og Juda! / {* 2SA 21, 1 fg.}

2 Da sa kongen til sin hÊrfÞrer Joab, som var hos ham: Dra omkring i alle Israels stammer fra Dan like til Be'erseba og mÞnstre folket, sÄ jeg kan fÄ vite tallet pÄ dem!

3 Joab svarte: Herren din Gud legge hundre ganger sÄ mange til dette folk som de er nu, sÄ min herre kongen selv fÄr se det! Men hvorfor har min herre kongen fÄtt lyst til dette?

4 Men kongen holdt fast ved sin befaling og gav ikke efter for Joab og hĂŠrfĂžrerne. SĂ„ drog da Joab og hĂŠrfĂžrerne ut i kongens tjeneste for Ă„ mĂžnstre Israels folk.

5 De satte over Jordan og leiret sig ved Aroer, pÄ hÞire side av den by som ligger midt i Gads-dalen og bortimot Jaser.

6 SÄ kom de til Gilead og til lavlandet, som nylig var inntatt; siden kom de til Dan-Ja'an* og sÄ rundt om bortimot Sidon. / {* 1MO 14, 14.}

7 SĂ„ kom de til Tyrus' festning og til alle hevittenes og kana'anittenes byer; og til sist drog de til sydlandet i Juda, til Be'erseba.

8 SÄledes drog de om i hele landet og kom efter ni mÄneder og tyve dager tilbake til Jerusalem.

9 Og Joab opgav for kongen det tall som var utkommet ved folkemĂžnstringen: I Israel var det Ă„tte hundre tusen sterke menn som kunde dra sverd, og Judas menn var fem hundre tusen.

10 Men samvittigheten slo David efterat han hadde tellet folket, og David sa til Herren: Jeg har syndet storlig med det jeg har gjort; men tilgi nu, Herre, din tjeners misgjerning; for jeg har bÄret mig meget uforstandig at.

11 Da David stod op om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og det lÞd sÄ:

12 GÄ og tal til David: SÄ sier Herren: Tre ting forelegger jeg dig; velg en av dem, sÄ vil jeg gjÞre sÄ mot dig!

13 Da kom Gad til David og forkynte ham dette og sa til ham: Vil du at det skal vÊre hungersnÞd i ditt land i syv Är, eller at du skal komme til Ä flykte for dine fiender i tre mÄneder, mens de forfÞlger dig, eller at det skal bli pest i ditt land i tre dager? Tenk nu efter og se til hvad jeg skal svare ham som har sendt mig!

14 David sa til Gad: Jeg er i stor angst; la oss da helst falle i Herrens hÄnd! For hans barmhjertighet er stor, men i menneskers hÄnd vil jeg nÞdig falle.

15 Sa lot Herren det komme en pest i Israel, fra morgenen til sammenkomstens tid*; og der dĂžde av folket fra Dan til Be'erseba sytti tusen mann. / {* aftenofferets tid.}

16 Og engelen rakte ut sin hÄnd mot Jerusalem for Ä Þdelegge det; da angret Herren det onde, og han sa til engelen som gjorde Þdeleggelse blandt folket: Det er nok; dra nu din hÄnd tilbake! Herrens engel var da ved jebusitten Aravnas treskeplass.

17 Da David sÄ engelen som slo ihjel blandt folket, sa han til Herren: Det er jeg som har syndet, det er jeg som har gjort ille; men denne min hjord, hvad har de gjort? La din hÄnd komme over mig og over min fars hus!

18 Samme dag kom Gad til David og sa til ham: GÄ op og reis Herren et alter pÄ jebusitten Aravnas treskeplass!

19 SÄ gikk David dit op efter Gads ord, sÄledes som Herren hadde befalt.

20 Da Aravna sÄ ut, fikk han se kongen og hans tjenere som kom over til ham; da gikk Aravna ut og kastet sig ned for kongen med ansiktet mot jorden.

21 Og Arvna sa: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For Ă„ kjĂžpe treskeplassen av dig og bygge et alter der for Herren, forat hjemsĂžkelsen kan stanse og vike fra folket.

22 Da sa Aravna til David: Min herre kongen mÄ ta og ofre hvad han finner for godt! Se, her er oksene til brennofferet og treskesledene og Äkene som er pÄ oksene, til ved;

23 alt dette, konge, gir Aravna kongen. Og Aravna sa til kongen: Herren din Gud ta nÄdig imot dig!

24 Men kongen svarte: Nei, jeg vil kjÞpe det av dig for penger; jeg vil ikke ofre Herren min Gud brennoffere som jeg har fÄtt for intet. SÄ kjÞpte David treskeplassen og oksene for femti sekel sÞlv*. / {* Hele plassen, hvor senere templet og forgÄrden blev bygget, kostet 600 sekel gull, 1KR 21, 25.}

25 Og David bygget der et alter for Herren og ofret brennoffere og takkoffere; og Herren hĂžrte landets bĂžnn, og hjemsĂžkelsen stanset og vek fra Israel.