1 Da tok Job til orde og sa:
2 Jeg har h酶rt meget som dette; I er plagsomme tr酶stere alle sammen.
3 Blir det aldri ende p氓 de vindige ord? Eller hvad egger dig til 氓 svare?
4 Ogs氓 jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste p氓 hodet over eder;
5 jeg kunde styrke eder med min munn*, og mine lebers medynk kunde stille eders smerte. / {* d.e. med tomme ord.}
6 Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det v忙re, hvad lindring f氓r jeg da?
7 Ja, nu har han trettet mig ut; du har 酶delagt hele mitt hus.
8 Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt 氓syn vidnet den mot mig.
9 Hans vrede s酶nderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine 酶ine mot mig.
10 De* spilet op sin munn mot mig, med h氓n slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig. / {* mine fiender, JBS 16, 11.}
11 Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender.
12 Jeg levde i ro; da s酶nderbr酶t han mig, han grep mig i nakken og s酶nderknuste mig, han satte mig op til skive for sig.
13 Hans skyttere kringsatte mig, han kl酶vde mine nyrer uten barmhjertighet; han 酶ste ut min galle p氓 jorden.
14 Han rev i mig rift p氓 rift; han stormet mot mig som en kjempe.
15 Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i st酶vet*; / {* d.e. opgitt min makt og h酶ihet.}
16 mitt ansikt er r酶dt av gr氓t, og over mine 酶ielokk ligger det d酶dsskygge.
17 Og dog er det ingen urett i mine hender, og min b酶nn er ren.
18 脜 jord, dekk ikke mitt blod*, og m氓tte det ikke v忙re noget sted hvor mitt skrik stanser! / {* JES 26, 21. 1MO 4, 10.}
19 Selv nu har jeg mitt vidne i himmelen og i det h酶ie en som kan stadfeste mine ord.
20 Stadig spotter mine venner mig; mot Gud skuer gr氓tende mitt 酶ie,
21 at han m氓 la mannen f氓 rett i hans strid med Gud og menneskebarnet rett mot hans n忙ste;
22 for f氓 氓r vil det g氓 f酶r jeg vandrer den vei som jeg ikke vender tilbake.