1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
2 Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;
3 h氓nende tilrettevisning m氓 jeg h酶re, og min 氓nd gir mig svar ut fra min innsikt.
4 Vet du da ikke at slik har det v忙rt fra evighet, fra den tid mennesker blev satt p氓 jorden,
5 at de ugudeliges jubel er kort, og den gudl酶ses glede bare varer et 酶ieblikk?
6 Stiger enn hans stolthet til himmelen, og n氓r enn hans hode til skyen,
7 s氓 g氓r han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som s氓 ham, sp酶r: Hvor er han?
8 Som en dr酶m flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
9 Det 酶ie som s氓 ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
10 Hans barn m氓 s酶ke sm氓folks yndest, og hans hender m氓 gi hans gods tilbake.
11 Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i st酶vet.
12 Smaker enn det onde s酶tt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
13 sparer han p氓 det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
14 s氓 blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
15 Han slukte gods, og han m氓 spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
16 Ormegift m氓 han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
17 Han skal ikke f氓 se bekker, elver av honning og elver av melk.
18 Han m氓 gi tilbake det han har tjent, og f氓r ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han f氓r liten glede av det.
19 For han knuste sm氓folk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men f氓r ikke bygge dem om;
20 han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
21 Det var intet som undgikk hans gr氓dighet; derfor varer ikke hans lykke.
22 Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver n酶dlidende vender sin h氓nd mot ham.
23 For 氓 fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne p氓 ham.
24 Flykter han for v氓ben av jern, s氓 gjennemborer en bue av kobber ham.
25 N氓r han s氓 drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller d酶dsredsler over ham.
26 Alt m酶rke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fort忙rer ham; den eter det som er igjen i hans telt.
27 Himmelen 氓penbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.
28 Det han har samlet i sitt hus, f酶res bort, det skylles bort p氓 Guds vredes dag.
29 Dette er den lodd som et ugudelig menneske f氓r av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.