1 Og da han sÄ op, fikk han se de rike legge sine gaver i tempelkisten.
2 Og han sÄ en fattig enke legge to skjerver i den.
3 Da sa han: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle.
4 For alle disse la sine gaver av sin overflod; men hun la av sin fattigdom alt det hun hadde Ă„ leve av.
5 Og da nogen sa om templet at det var prydet med fagre stener og tempelgaver, sa han:
6 Dette som I ser - de dager skal komme da det ikke skal levnes sten pÄ sten som ikke skal brytes ned.
7 Da spurte de ham og sa: Mester! nÄr skal da dette skje? og hvad skal tegnet vÊre nÄr dette skal skje?
8 Og han sa: Se til at I ikke fĂžres vill! for mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig, og: Tiden er nĂŠr. GĂ„ ikke efter dem!
9 Og nÄr I fÄr hÞre om krig og oprÞr, da la eder ikke skremme! for dette mÄ fÞrst skje, men enden kommer ikke med det samme.
10 Da sa han til dem: Folk skal reise sig mot folk og rike mot rike,
11 og store jordskjelv skal det vÊre og hunger og sott bÄde her og der, og det skal skje forferdelige ting og store tegn fra himmelen.
12 Men fÞr alt dette skjer, skal de legge hÄnd pÄ eder og forfÞlge eder og overgi eder til synagoger og fengsler, og I skal fÞres frem for konger og landshÞvdinger for mitt navns skyld;
13 det skal falle ut til godt vidnesbyrd for eder.
14 Legg eder derfor pÄ hjerte at I ikke forut skal grunde pÄ hvorledes I skal forsvare eder!
15 for jeg skal gi eder munn og visdom som alle eders motstandere ikke kan motstÄ eller motsi.
16 Men I skal forrÄdes endog av foreldre og brÞdre og frender og venner, og de skal volde nogen av eder dÞden,
17 og I skal hates av alle for mitt navns skyld.
18 Og ikke et hÄr pÄ eders hode skal gÄ tapt.
19 VÊr tÄlmodige, sÄ skal I vinne eders sjeler!
20 Men nÄr I ser Jerusalem bli kringsatt av krigshÊrer, da skal I vite at dets Þdeleggelse er nÊr.
21 Da mÄ de som er i Judea, fly til fjells, og de som er inne i byen, mÄ gÄ ut, og de som er ute pÄ landet, ikke gÄ inn i den;
22 for dette er gjengjeldelsens dager, forat alt det som skrevet er, skal bli opfylt.
23 Men ve de fruktsommelige, og dem som gir die, i de dager! for stor nÞd skal vÊre pÄ jorden, og vrede over dette folk,
24 og de skal falle for sverds egg og fÞres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrÄdt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.
25 Og det skal skje tegn i sol og mÄne og stjerner, og pÄ jorden skal folkene engstes i fortvilelse nÄr hav og brenninger bruser,
26 mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes.
27 Og da skal de se MenneskesĂžnnen komme i skyen med kraft og megen herlighet.
28 Men nÄr dette begynner Ä skje, da rett eder op og lÞft eders hoder! for eders forlÞsning stunder til.
29 Og han sa en lignelse til dem: Se pÄ fikentreet og alle trÊr:
30 SĂ„ snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nu er sommeren nĂŠr.
31 SÄledes skal ogsÄ I, nÄr I ser dette skje, vite at Guds rike er nÊr.
32 Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgÄ fÞr det skjer alt sammen.
33 Himmel og jord skal forgÄ, men mine ord skal ingenlunde forgÄ.
34 Men vokt eder at ikke eders hjerte nogen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, sÄ hin dag kommer uventet over eder som en snare!
35 for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord.
36 Men vÄk hver tid og stund, og bed, sÄ I kan vÊre i stand til Ä undfly alt dette som skal komme, og til Ä bli stÄende for MenneskesÞnnen!
37 Om dagene lÊrte han i templet, men om nettene gikk han ut av byen og overnattet pÄ det berg som kalles Oljeberget.
38 Og alt folket kom tidlig om morgenen til ham i templet for Ă„ hĂžre ham.