1 Til sangmesteren; av David. Til Herren tar jeg min tilflukt; hvorledes kan I da si til min sjel: Fly til eders fjell som en fugl?
2 For se, de ugudelige spenner buen, de legger sin pil pÄ strengen for Ä skyte i mÞrket pÄ de opriktige av hjertet.
3 NĂ„r grunnvollene nedbrytes, hvad makter da den rettferdige?
4 Herren er i sitt hellige tempel, Herrens trone er i himmelen, hans Ăžine skuer, hans blikk prĂžver menneskenes barn.
5 Herren prĂžver den rettferdige; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel.
6 Han lar snarer regne ned over de ugudelige; ild og svovel og glĂždende vind er deres begers del.
7 For Herren er rettferdig, elsker rettferdighet; pÄ den opriktige ser hans Äsyn.