1 Så lot han mig se Josva, ypperstepresten, som stod for Herrens engels åsyn, og Satan som stod ved hans høire side for å anklage ham.
2 Men Herren sa til Satan: Herren refse dig, Satan! Herren refse dig, han som har utvalg Jerusalem! Er ikke denne mann her en rykende brand, revet ut av ilden?
3 Men Josva var klædd i skitne klær der han stod for engelens åsyn.
4 Og engelen tok til orde og sa til dem som stod foran ham: Ta de skitne klær av ham! Og til ham selv sa han: Se, jeg tar din misgjerning bort fra dig og klær dig i høitidsklær.
5 Da sa jeg: Sett en ren hue på hans hode! Og de satte den rene hue på hans hode og hadde på ham andre klær mens Herrens engel stod der.
6 Da vidnet Herrens engel for Josva og sa:
7 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Hvis du går på mine veier og holder mine bud, da skal du også få styre mitt hus og vokte mine forgårder; og jeg vil gi dig førere blandt disse som står her*. / <* blandt englene.>
8 Hør nu, Josva, du yppersteprest! Du og dine venner, som sitter her foran dig, I er varselsmenn*. For se, jeg lar min tjener Spire** komme; / <* forbilleder; JES 8, 18.> / <** Messias, spiren av Davids ætt.>
9 for se, den sten jeg har lagt foran Josva - på denne ene sten er syv øine* rettet! Se, jeg skjærer ut på den de tegn den skal ha, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg tar dette lands misgjerning bort på én dag. / <* SKR 4, 10.>
10 På den dag, sier Herren, hærskarenes Gud, skal I innby hverandre til gjestebud under vintreet og fikentreet.